1904 - 1914 Eit hus og ein heim i byen i Bikuben
Forsøka på å
danne eit bondeungdomslag i Trondheim kom frå Utrøndelag ungdomslag. Dei hadde
merka seg at landsungdommen i byen ikkje var med i nokre av dei nystifta laga.
(---) Saka vart drøfta fleire gonger i 1903, og i januar 1904 sette Uttrøndelag
ungdomslag inn ei annonse i avisa Nidaros, der dei kalla interesserte inn til
samtale om og mulig dannelse av et ungdomslag, slik at det kunne bli mogeleg å
sette i gang ei kaffistove. Arntsen (Knut Arntesen var helseassistent i
kommunen og hadde lang organisasjonserfaring frå ulike fråhaldslag) hadde ein
slags vernetanke når det gjaldt kaffistoveprosjektet; det skulle hindre
ungdommen i å søke inn i andre nedbrytande miljø i byen. 30. januar 1904 møttes
rundt 60 personar på Bikuben som låg på torget, for å drøfte saka nærare.
Bikuben var ein av dei seks kafeane i byen der det ikkje var alkoholservering.
(Side 14)
Det er likevel
ingen tvil om kva formålet for Bondeungdomslaget var, for den nyvalde leiaren,
Olav Nesheim, laga følgjande "pressemelding" til Nidaros og Adresseavisen: Norsklyndt ungdom burde melda seg inn i det
nyskipa laget, og bli medlem i oppbygging av landet på heimleg grunn, og det
både materielt og åndeleg. Laget vil verka på dei unge så desse kan bli
trufaste mot måla dei har sett seg. Som folk har vi nordmenn mange feil, mellom
anna er vi forgapa i alt som er framandt. Det heimlege vert derimot jamt
vanvyrdt. Vi treng sterkare sjølvkjensle. Grunnlaget for ei fastare tru på eigi
kraft må vi skapa ved framhjelp av dei nasjonale sermerka våre. Atterreising av
folkemålet til skriftleg bruk kjem her i første rekkja. Heimane våre bør vi
pryda, og framom alt gjera dei norsk i form og farge. Det same gjeld
kledebunaden vår. Norsk prydkunst i saum, treskurd og målin må avla råemne, og
norsk namneskikk må verta rådande både privat og offentleg. (Side 15)
Kven var dei første medlemmene av laget?
Det var eit
sterkt innslag av kontorfolk, handverkarar, teknikarar, kjøpmenn, bladfolk og
hushjelper. Også når det gjaldt skuleelevar, var det ei stor gruppe frå
underoffiser- og befalsskulen. Fram mot slutten av 1800-talet hadde det, saman
med lærarutdanning, vore den einaste måten å få utdanning fo rlandsungdom. Det
var stor utskifting av meldemsmassen i laget. Mellom 100-150 melde seg årleg
anten ut elle rinn i laget. (Side 30)
